Norsk håndball

Norsk håndball i stor forandring

Norsk håndball er i stor forandring. Herrehåndball har blitt attraktiv etter gode resultater med landslaget, med trenere som vil gå langt for å sikre gull og internasjonalt spill og damehåndballen er inne i et skifte som måtte komme på et eller annet tidspunkt.

Norsk landslagshåndball er i toppklasse når det kommer til både herrene og kvinnene. Men, norsk ligahåndball er fremdeles ikke attraktivt nok for de beste norske og de store internasjonale stjernene.

Hvorfor – sier du kanskje?

Når vi snakker med de som har forlatt landet for å spille utenlands, så får vite at norske klubber ikke er «profesjonelle nok» og ikke kan gi et økonomisk tilbud som gjør det mulig å leve av det.
Joda, det er spillere som er profesjonelle og lever av det, men det er også mange som har jobb ved siden av. Norsk håndball mangler fremdeles litt av den profesjonelle biten som man finner ute i Europa.
Men, hvem er ansvarlig for at norsk håndball kommer seg et steg videre? Hvordan skal vi få de beste spillerne i verden til å spille i norske arenaer og kunne forsørge seg og sin familie mens de gjør det? Dette er spørsmål som er vanskelig å svare på.

At klubbene må skape interesse rundt produktet sitt selv er det ingen tvil om. En av de viktigste oppgavene er jo å gjøre publikum interessert i sitt lag, og ikke minst å få omtale i media.

Nordmenn er kanskje litt bortskjemte, vi ønsker litt mer for å komme på kamp. Noe av tilhørigheten til et sted, klubb, lag har blitt vannet ut med årene. Nå er det blitt mer underholdning, og da er tilbyderne mange og variert.
Er man ikke sponsor er det sjelden det er tilbud om noe ekstra i forbindelse med kamp. Noen ganger forståelig nok da arenaene ikke er tilpasset til å huse mange arrangementer og gjester på en gang. Arenautviklingen er på gang, men kan ikke gå fort nok hvis norsk håndball ikke skal bli mer skadeskutt enn den er pr dags dato.

For skadeskutt er den. Halden dro inn årene og forsvant helt denne sesongen, Glassverket har fristilt samtlige spillere og trenere og Larvik ble atter en gang reddet på målstreken av kommunen og godhjerta sponsorer. Men, hvor mange ganger og hvor ofte skal man lappe sammen den skakkjørte skuta?

Det er på tide at man legger bedriftsøkonomiske prinsipper inn i driften av klubbene og styrer klubbene på en fornuftig måte. For det er ingen tilfeldighet at en fjerdedel av ligaklubbene på damesiden har så dårlig økonomi at de skal være nødt til å bli reddet av noen rike onkler, kommune og sponsorer med mer hjerte enn fortjent for klubben.

Fortsetter denne trenden så vil jeg veksle inn min bet365 bonuskode og satse på hvilken klubb som ryker først ut av Grundigligaen når kravene til lisens blir strammet ytterligere inn fra NHF. De har jo lovet at det skal deles ut færre og færre dispensjoner i sesongene fremover. Så får tiden vise hvilke lag som spiller Grundigliga om noen sesonger.


To Top