Andre nyheter

Fellesskapet vinner over individualismen

Når vi nå setter oss ned og ser litt tilbake på EM, så kan man vel si at det var kollektivet til Montenegro og Serbia som brakte de så langt.
Både innad i troppen og samarbeidet med supportere.

Serberne har jo nå vist at de blir drevet frem av et stort kollektiv som løfter de frem på hjemmebane. Først med herrene i januar, og nå damene i desember.

Serbia var i utgangspunktet dømt til å være et lag som skulle ryke hurtig ut av turneringen, men kjempet seg frem til en semifinale med flere tusen ivrige supportere i ryggen. Selv om de til tider kunne virke som figurene i videoen under.

Og, det er kanskje noe i det Søren Jeppesen sa om Serbia da han var ekspert kommentator hos Timeout Magazine, at Serbia ikke ser ut til å ha noen stor stjerne, men at hele laget er stjernen.

Spørsmålet vi sitter igjen med er om det kanskje er noe galt med kollektivet til Norge?

Er gruppen godt nok satt sammen for å være gullkandidat?

Det er tydelig at det norske laget sliter med kollektivet på banen. Midtforsvaret som har vært Norges varemerke i mange år er nå på gyngende grunn og leverer nå meget variert kvalitet.
Det vil si hver enkelt spiller er god, men sammen – kollektivt – så presterer de ikke godt nok.

Dette at forsvaret til tider ikke er trygt nok og leverer som før, gjør at kontrafasen til Norge uteblir mye mer enn tidligere. De fleste lag fryktet Norges kontra, men det gjør de ikke nå lenger.

En prestasjonsgruppe skal tross alt ikke bare bestå av gode enkeltindivider, men smeltes sammen til et stort kollektivt som går godt sammen. Og, dette er nok den største utfordringen til Thorir Hergeirsson og hans team.





To Top
X