Internasjonal håndball

Andrea Lekic: Jeg vil vinne Champions League

Andrea Lekic og Katrine Lunde Haraldsen | Foto: Zsolt Csikafalvi

Andrea Lekić, en av de store serbiske stjernene, ble mest kjent da hun spilte for den slovenske kluben Krim Ljubljana hvor hun var en av grunnpillarene på laget, både fremover på banen og ikke minst bakover. I dag er hun regnet som en av de beste playmakerne i kvinnehåndballen og er godt kjent for henns kontringsegenskaper.

Den 24-årige Andrea Lekić har kommet inn som et friskt pust i hennes nye klubb Györ Audi ETO sammen med Heidi Løke og Jovanka Radicevic. Disse har vært med på å bringe Györ frem til å være en av favorittene til å vinne CHampions League denne sesongen.

I dette intervjuet snakker Andrea Lekić om det å flytte til Ungarn, hennes nye klubb Györ, Serbias landslag, hennes studier og masse mer.

Du forlot den suksessfulle klubben Krim til fordel for Györ, et lag som har nådd semifianle fem ganger på rad i Champions League. Hva slags følelser har du i forhold til dette, og hva er den store forskjellen på disse to klubbene?

– Jeg spilte lenge for Krim, og når jeg forlot Ljubljana var det for en enkelt grunn; jeg ville spille for et av de beste lagene i verden, et som hadde de beste muligheter for å vinne Champions League. Jeg føler meg godt integrert i Ungarn. Det er en flott klubb med et meget god miljø i laget.

Andrea Lekic | Foto: Zsolt Csikfalvi

Så langt har dere funnet alle forberedelseskamper og kampene i ligaen. Vil du si at Györ er favoritter til å vinne Champions League i år?

– Győri Audi ETO er absolutt et av lagene med størst mulighet til å vinne, og det er klart at med hver seier vi får får vi også større selvtillit og bedre miljø på laget. Disse seirene betyr mye for meg og mine lagkamerater.

– Men, det er mange faktorer som spiller inn for å ta en Champions League tittel. Slik som laginnsats og skader. Jeg håper vi kan unngå skader og at vi kan vøre fulltallige når vi skal kjempe om tittelen i Champions League.

Sist uke spilte dere treningskamp mot vertene for VM i Brasil i desember 2011. Det var en tett kamp dere vant med kun ett mål. Forventer du like tøffe kamper i Champions League?

– Ja, absolutt! Dette er den tøffeste serien for klubber og de fleste lagene er av høy kvalitet, så det vil bli en tøff utfordring. Men, vi er klare for utfordringen.

I Krim var du en spiller som stod hele kampen, mens du i Györ spiller mye mindre. Bekymrer dette deg?

– Nei, det bekymrer meg ikke. I dagens håndball er det nesten umulig, både mentalt og fysisk, å spille hele kampen. Heldigvis har vi et lag med spillere av jevn god kvalitet. Dette gjør at vår trenerm Csaba Konkoly, kan veksle mellom forskjellige angreps- og forsvarsformasjoner og bruke forskjellige spillere hele tiden.ell.

Deres motstandere i gruppen er Randers, Metz og Hypo. Hva vet du om dem?

– De er alle gode lag. Randers kom til Champions League gjennom kvalifisering, og vi forventet at de skulle bli med i eliten av Europeisk håndball. De har flere kvalitetsspillere, og de spilte i den danske finalen sist sesong, noe som understreker deres høye kvalitet.

– Vi spilte mot Hypo, forsterket med flere brasilianske landslagsspillere i oppkjøringen. Så vi kjenner de ganske godt. Ingen overraskelser burde dukke opp der, men allikevel skal vi ikke undervurdere dem.

– Vi har også møtt Metz i Tyskland nylig, så vi er klar over både svakheter og styrker dette laget har. De er et godt lag, men med våre ambisjoner må vi slå dem alle for å nå målet vårt.

Som ung håndballspiller, hadde du noen rollemodeller i håndballen?

– Ja, jeg hadde noen. Det var playmakere som jeg forsøkte «å stjele» gode bevegelser og taktikker fra, som jeg kunne adoptere til min egen stil.

Du spiller for det Serbiske landslaget. Hva følte du når det ble klart at Serbia skulle arrangere VM i 2013?

– Jeg husker det godt! Først var jeg ikke sikker på om vårt forbund ville klare å arrangere noe slik, siden det er et så stort arrangement.

– Det er klart at det stilles store forventninger til arrangørnasjonen, så vi vil forsøke å oppnå de beste resultater i dette VM.

Serbia vant nylig EM i volleyball. Fulgte du med på dette mesterskapet? Hva betyr denne suksessen for deg og ditt land?

– Jeg fulgte med på mesterskapet og var tilstede på finalen i Wien. Det var et stort øyeblikk og jeg følte meg veldig stolt på vegne av mitt land når vi vant dette mesterskapet.

– Vårt folk, serberberne, liker sport veldig godt. Og, noen ganger er forventningene alt for høye og vi klarer ikke å innfri dem. Denne gangen var ikke forventningene så høye. Det var ikke forventet at Serbia kunne vinne, men det gjorde de, så det var store feiringer i Belgograd etter mesterskapet.

Du studerer turisme og hotell ledelse. Hvorfor disse fagene og hvordan finner du tid ved siden av å være profesjonell håndballspiller.

– Jeg liker å ha noe å gjøre utenom håndballen, så jeg tok disse fagene for å utvikle meg selv. Jeg må reise til Belgograd for eksamene, og det er 6-7 eksamener igjen. Jeg ligger kun ett år etter normal utdanningstid, så jeg synes det går veldig bra.

– Mange håndballspillere kombinerer håndball med sportsmanagement, men jeg valgte å gjøre noe annerledes. Jeg ønsker å starte min egen bedrift, en old-style cafe eller et hotell, etter jeg har avsluttet karrieren.

Som turismeinteressert har du kanskje noen favorittbyer eller land?

– Jeg liker Spania godt. Spesielt den avslappede atmosfæren i byene og folket generelt. Jeg var så heldig å få noen dager i Barcelona nylig, og jeg var veldig fascinert av landet. Jeg er også veldig fan av mitt tidligere bosted Ljubljana. Det er et fabelaktig sted, med masse barer og restauranter.

Du har god kontakt med dine fans via to fanklubber, en i Romania og en i Ungarn. Hva betyr fansen for deg personlig?

– Fansen betyr mye for meg. Jeg liker alltid å møte dem og snakke med dem. Nylig var det noen som spurte meg om hvordan jeg holder meg motivert når vi leder med over tyve mål med en god del tid igjen å spille. Jeg fortalte ham at jeg da ser rundt meg og ser publikum som har kommet til hallen for å se oss spille. Dette skulle vøre god nok motivasjon for å fortsette å spille på et høyt nivå.

– Jeg husker at den Ungarske fanklubben hengte opp et stort banner på en av Krim sine kamper mens jeg fortsatt spilte der. Først var det et sjokk, og jeg var til og med litt nervøs under oppvarmingen.

– Jeg er heldig som har fans over landegrensene som setter pris på mitt spill. Det var også veldig hyggelig å se dem igjen på oppkjøringsturneringen i Siófok i Ungarn.

Hva med dine trøyenumre – er ditt lykketall 7?

– Vel, du kan vel si det slik. Egentlig startet jeg som nr 7 tidlig i min karriere, men nr 7 var allerede tatt av min tidligere lagkamerat Maryna Vergeliuk-Strile når jeg kom til Krim. Derfor ble det nr 77, og jeg har også fått dette nummeret i Györ. Men, jeg spiller fremdeles med nr 7 på landslaget.

Artikkelen er opprinnelig skrevet av Márk Hegedüs på engelsk. Opprinnelig artikkel på engelsk kan leses på Timeout magazine.





To Top
X